Analyse av kortfilmen Bawke
Bawke er kurdisk og betyr pappa. Filmen Bawke er en norsk kortfilm fra 2005, regissert av Hisam Zaman og produsert av Gudny Hummelvoll. Filmen Bawke varer i 15 min.

Filmen handler om en far og en sønn. De er på flykt gjennom Europa som ender opp i Norge. Faren har ingen lovlig oppholdstillatelse i Norge, og dette blir senere oppdaget. Faren skjønner da at han vil bli sent hjem igjen til de trange kårene i Irak. For å forhindre at også sønnen skal bli sent hjem igjen og få en vanskelig oppvekst, tar faren et vanskelig valg. Faren nekter å vedkjenne kjennskap til sin egen sønn, og forlater sønnen. Sønnen blir værende igjen på et asylmottak i Norge, og er av den grunn sikret muligheten til en god oppvekst. Dette var farens ønske.

Anslaget i filmen starter med en svart skjerm samtidlig som vi hører lyder av motorer og mennesker som prater til hverandre på et fremmed språk. Deretter kommer det et bilde av flere lastebiler som står på rekke og rad. Det er mørkt og dystert ute. Lyden av lastebilenes motor blir sterkere og sterkere, og det kommer fram et bilde av en vei og lastebiler som kjører forbi. Det blir vist et nærbilde av en eldre man og en ung gutt som ligger i veikanten. Begge har sot og møkk i ansiktet, og klærne er slitte. På hodet har de gråe luer som er trukket langt ned i ansiktet, og frostrøyk kommer ut av deres munn. De er svært alvorlige og følger nøye med lastebilene som kjører forbi. Allerede etter så kort tid skjønner vi at det er de to som er hovedpersonene i filmen. Så skiftes det til et nytt bilde hvor gutten spurter over veien og like bak kommer den eldre mannen med en veske i hånden. Det er tydelig at de er på flukt og vil helst ikke bli sett eller oppdaget. I vesken har de trolig alt de eier. Deretter kommer de til et nettinggjerde av stål som den eldre mannen prøver å bryte opp med en tang. Det er igjen nærbilde av mannen, slik at publikum skal se hvor alvorlig og konsentrert mannen er, men likevel full av angst. Vi hører lyden av tangen som klipper samtidig som vi fortsatt hører stemmer og lastebilmotorer som durer. Mens de bryter opp gjerdet følger de nøye med to lastebilsjåfører som har en samtale med hverandre. De to mennene står innenfor gjerdet ved siden av noen lastebiler. Det er inn dit den eldre mannen og gutten skal. Nå forandres lyden til en intens og spennende musikk som stiger og stiger. Bildet skifter og vi ser gutten og den eldre mannen åle seg oppover en bakke. De stopper opp idet de får øye på en mann, men idet mannen går videre forsetter den eldre mannen og gutten å løpe. Begge er svært urolige og redde, men mannen er også svært fokusert. De kommer seg innenfor gjerdet og løper bort til lastebilene som står parkert. Filmkameraet rister og beveger seg, noe som skal vise publikum at det er en kaotisk og stresset situasjon. Den eldre mannen holder øye med to lastebilsjåfører for å se om noen av de to er på vei ut med lastebilen. Det er det. Idet den ene mannen setter seg inn i lastebilen, løper mannen med gutten på slep bort til lastebilen. Mannen plasserer først gutten under lastebilen før han selv kliver opp under. Idet de har kommet på plass under lastebilen, kjører den av sted. Det skiftes til en ny scene. Den stigende musikken fortsetter, men nå er den tonet litt ned. Lyden er nå en blanding av strykemusikk og lastebilmotorer. Skjermen er helt svart og navnet på produsenten, regissøren og filmen kommer frem, adskilt ved å vise korte glimt av undersiden på den kjørende lastebilen som gutten og mannen reiser med. I løpet av anslaget forstår vi at den eldre mannen og gutten er far og sønn på flukt. De er flyktninger som skal til et bedre sted i håp om å få et bedre liv.

Hovedhandlinga starter når sønnen og faren har kommet fram til Norge etter å ha reist med lastebilen. De har fullt av sot i ansiktet og på alle klærne. I vesken som de har brakt med på hele reisen har de rene klær. Faren og sønnen har skiftet til de rene klærne og faren holder på å vaske gutten i ansiktet med papir. De skal ligne minst mulig på noen som har flyktet eller rømt. De skal ikke skille seg ut. Den første setningen i hovedhandlinga er faren som sier til gutten mens han ordner på han: Du er et barn, for deg er det letter å slippe inn. Vi skjønner at faren ikke har oppholdstillatelse og må skaffe seg det på en eller annen måte. Sønnen svarer: Ikke gå fra meg. Denne setningen blir brukt flere ganger av sønnen utover i filmen. I handen har sønnen flere fotballkort som han er glad i, spesielt Zidane. Faren befaler sønnen om å legge de ifra seg hvis ikke vil han gå ifra ham. Først nekter sønnen, men tilslutt når faren begynner å gå ifra ham, kaster sønnen fra seg alle kortene unntatt Zidane og løper etter faren. Faren tar kortet fra sønnen og det blir vist et nærbilde av sønnen. Vi kan se i ansiktet hans at han er veldig skuffet. Disse fotballkortene betydde mye for han. De går videre. Faren holder sønnen i hånden. Vi kan se at han fortsatt er skuffet. De kommer til en t-bane stasjon med fullt av mennesker. Faren plasserer sønnen på en benk og går ifra ham, selv om sønnen ber faren om å ikke forlate ham. Han går så videre til en mann som snakker deres eget språk og spør etter politistasjonen. Mens de to blir filmet, ser vi ansiktet til faren ser mer og mer urolig ut. Han ser ikke på mannen som forklarer veien til politistasjonen, men i retning der sønnen sto. Det blir så vist et bilde av det stedet sønnen sto, men det er tomt. Faren går rask gange og kikker etter sønnen. I bakgrunnen spilles en urolig melodi. Den forsterker hva faren føler. Han ser sønnen innpå t-bane vognen. Han kjapper seg innpå vognen og griper tak i sønnens arm. Dørene stenges og de blir værende på vognen. Faren ser tomt ut i rommet. Sønnen er nysgjerrig og går bort til en jente ved vinduet. Faren er først skeptisk til å la gutten løsrive seg, men forstår at det er bra at gutten så raskt som mulig tilvenner seg livet i Norge. Både faren og sønnen ser fornøyde ut. Det er stille og fredelig, og vi hører bare snakk i bakgrunnen. Men så brytes roen og kontrollører kommer inn. Faren blir urolig. Han ser bort på sønnen, så bort på kontrollørene og så på sønnen igjen. Han ser svært tankefull ut. Den urolige musikken kommer tilbake. Han bestemmer seg for å gå fra sønnen og går ut av vognen. Alle kontrollørene ser han forlate vognen og menger seg rundt ham. Alle spør om han har billett. Faren forstår ingen ting. Kontrollørene fatter mistanke om at noe er feil. De tar han med inn til kontrollørkontoret og ringer til politiet. På t-bane vognen sitter sønnen igjen. Det blir vist scener fra sønnen og faren parallelt. Sønnen er svært urolig og ser seg omkring etter faren, men faren er der ikke. T-banen stopper, men på et helt annet sted. Sønnen er helt alene. Musikken har nå stoppet og det er tilbake til reallyd. Han legger seg på en benk, kryper sammen som et spedbarn og legger seg til å sove. Han blir senere funnet av to politimenn som tar han med seg. Scenen skifter….(jeg skriver ferdig hovedhandlinga senere)

Filmen omhandler sentrale og aktuelle temaer som familiebånd, å være på flukt og ikke minst vanskelige dilemmaer og valg som må tas. Faren og sønnen reiser en farefull flukt i håp om et bedre liv. Dette temaet er veldig sentralt i dagens samfunn og regissøren har selv opplevd noe lignende. Dette gjenspeiles i filmen. Det er mange mennesker i dag som er på farefulle flykter og mange ender slik som farens flykt, nemlig å bli sendt hjem igjen til trange og harde kår. I filmen vises også det nære forholdet mellom far og sønn. Faren og sønnen er nært knyttet til hverandre. Dette kommer fram i sluttfasen av filmen da faren forlater sønnen. Gutten blir stående igjen å rope Bawke (pappa) etter faren når han reiser av sted i politibilen. Det er vanskelig for sønnen og skjønne hvorfor faren tar det valget å reise fra ham. Han forstår ikke grunnen bak dette valget. Faren må ta den harde beslutningen om å forlate sønnen og kanskje aldri få se ham igjen. Alt dette gjøres slik at sønnen skal få en trygg oppvekst. Selv om det er forferdelig smertefullt for faren og ikke minst for sønnen, vet faren at dette er det riktige å gjøre. Sønnen vil få det best slik.

Hallo:) Dette er min nye blogg.